Fond for utøvende kunstneres bevilgningsbudsjett for 2018 er redusert med mer enn 20 %.
Fond for utøvende kunstneres eneste inntekt er en lovbestemt avgift som Gramo krever inn på vegne av oss. I 2017 og 2018 har vi fått store avregninger fra Gramo som har gått i fondets disfavør. Fondets styre, som er ansvarlig for fondets drift, har måttet redusere budsjettet for 2018 kraftig. Dette går ut over fondets drift og bevilgninger. Dette er dramatisk for de profesjonelle frilansutøverne i Norge.

Dette betyr blant annet at avsatte midler til prosjektstøtte musikk er redusert med hele 23 % fra i fjor til 6,9 millioner i år. Det tilsvarende gjelder for innspillingsstøtte. For prosjektstøtte til dans og teater er midlene redusert fra 3 millioner til 2,3 millioner. Totalt reduseres midlene til utøvende kunstnere med 6 millioner, fra 30,7 millioner i 2017 til 24,6 millioner i 2018.

Dette skyldes en kraftig reduksjon i fondets inntekter. Fondets egenkapital har minsket med hele 15 millioner fra 2015 til budsjett 2018, og vi må nå sette på bremsene for å kunne drive forsvarlig.

Fondets eneste inntekt kommer fra en lovbestemt avgift for bruk av innspilt musikk som ikke har vern etter åndsverkloven. (I all hovedsak kommer vår inntekt fra bruk av amerikanske innspillinger.) Gramo krever inn avgiften på vegne av fondet sammen med sitt vederlag (for bruk av innspilt musikk som har vern.) Brukerne betaler inn et samlet akontobeløp for både vederlag til Gramo og avgift til fondet, og så avregner og bestemmer Gramo, etter gjennomgang av spillelister fra kringkasterne, hva som skal anses for å være henholdsvis vernet og ikke-vernet.

Etter det fondet erfarer skyldes nedgangen i inntekt at Gramo praktiserer et bredere vern for innspillinger enn før, også for stadig flere amerikanske innspillinger som jo er hovedgrunnlaget for fondets inntekt. Vi viser for øvrig til Gramos hjemmeside, hvor denne praksisen er beskrevet. Her finnes også utredningen som Gramo legger til grunn for sin videre praksis. Utredningen peker blant annet på at Norge gir et vern ut over det som følger av våre internasjonale forpliktelser.

Fondets problem er at avregningene som viser den endelige vernet-/ikke-vernet-fordelingen, kommer sjelden. I 2018 fikk vi for eksempel avregning for P4 for årene 2013 til 2016. Denne viste en nedgang i fondets inntekt fra 2012 til 2013 på ca. 1 million kroner. Vi visste med andre ord ikke før i 2018 at inntektsutviklingen til fondet fra 2013 og framover viste en kraftig negativ trend. Fram til 2012 fikk vi avregninger som ga oss ekstra midler. Når budsjettforutsetningen ikke slår til, og det går flere år, må fondet i 2018 både dekke inn tapene fra årene 2013 til og med 2017, samtidig som inntekten for 2018 må nedjusteres til et realistisk nivå. For NRK fikk fondet avregning i 2017 for årene 2013, 2014 og 2015. Denne gikk også i fondets disfavør.

Fondets viktigste mål er å gi støtte til profesjonelle, utøvende frilanskunstnere som bor og har sitt virke i Norge. Vi har derfor budsjettert med mest mulig til bevilgninger hvert år, samtidig som vi har passet på å ha midler til utbetaling av allerede bevilgede, men ennå ikke gjennomførte prosjekter. I tillegg ønsker fondet å bevare en egenkapital som sikrer en forsvarlig drift. Vi har effektivisert driften, og har blant annet gått fra 6 til 4 stillinger de siste årene. At vi i år må redusere vårt bevilgningsbudsjett med 6 millioner (fra 30 i 2017 til 24 i år), er dramatisk.  Antall søknader som kommer inn til fondet ligger på samme nivå som tidligere år, og vi vet at denne reduksjonen vil svekke den utøvende virksomheten i betydelig grad.

På fondets styreseminar i mai vil det bli diskutert om vi skal endre eller fjerne noen av støtteordningene våre. Vi vil holde søkerne våre løpende orientert.