Et spesielt halvår

2020 begynte så bra. Departementet hadde en proposisjon ute på høring om hvordan vernereglene skal tolkes. Fondets syn hadde vunnet fram, og vi så for oss økte inntekter innen rimelig tid etter noen svært magre år. Årets første styremøte med bevilgninger sto i optimismens tegn. Det var i februar. Så kom mars, og den 12. mars stengte Norge. Blant de aller første som ble rammet var fondets søkere. Profesjonelle frilansutøvere som lever av at folk samles for å høre på dem, se dem, få en opplevelse. Som lever av at folk betaler sin billett til arrangementet hvor de skal opptre. Alt ble avlyst fram til sommeren. Deretter ble hele festivalsommeren avlyst.
Fondets administrasjon fikk hjemmekontor. En ble værende på kontoret, tre flyttet hjem, til kjøkkenbord, til en krok i stua, til «kontorfellesskap» med ektefeller og etter hvert skole- og barnehagebarn. Den daglige kommunikasjonen og det faglige påfyllet ble en utfordring, vi prøvde Teams og gruppe-epost, og endte opp med Zoom som så mange andre. Fleksibel arbeidstid fikk ny mening. Grytidlig morgen, sen kveld, natterstid. Man kan jobbe når som helst fra kjøkkenbordet.

Vi var midt i prosessen med å lage et nytt, digitalt arkiv da Norge stengte. Hvordan lagre dokumenter nå, så alle kan finne det, og så man selv kan finne det igjen? Tilbake til det gamle. Tungvint, men ryddig. En bagatell.

Digitale signaturer. Hvordan? Hvem leverer den beste tjenesten? Gudskjelov for hjelpsom revisor til vi får en løsning opp å stå. Difi er nok fornøyd, og det er vi også, egentlig. Det er bare så tidkrevende.

Antibac, håndvask, renhold. Ikke besøk, verken på kontor eller hjemme. Offentlig kommunikasjon – nei. Kjøkkenstol fungerer ikke som kontorstol. Ergoterapeutene burde hatt gode dager, men de får ikke komme inn. Nok en bagatell, i det korte løpet.

Påske. Normalt har fondet stengt hele påskeuken. I år ble det jobbet på spreng for å finne løsninger på «Korona-krisen». Dugnad.

Helger. De passer godt til kommunikasjon med styret, oppdateringer på So-Me, oppsummering og forberedelser. Dugnad. Vi kan jo likevel ikke dra noe sted eller ha gjester på besøk. Jobb er fint og meningsfylt.

Ferier. Avlyst, avlyst, avlyst. Kanselleringer, men ingen refusjoner. Aldri har blomstene og uteplassen hjemme vært viktigere. Privilegium å ha et hjem, en uteplass. Så vanvittig heldige som har fast lønn og en rose, en bie, full kaffekopp og mat i kjøleskapet. Da kan vi jobbe litt mer. Og litt mer. Dugnad.

 

Et tragisk halvår

Utøvende kunstnere kommer i alle farger og fasonger, noen stemmer blått, andre stemmer rødt, noen opptrer i dress, andre i trikot. Noen er fast ansatt, andre – som fondets søkere – er profesjonelle frilans-utøvere. De danser, de gir oss teateropplevelser, de spiller, de synger, de dirigerer. De er gamle, de er unge eller midtveis i livet, de opptrer alene eller sammen med andre. Noen har enkeltmannsforetak, noen få har aksjeselskap, noen får rett og slett honoraret inn på konto og betaler sin forskuddsskatt beregnet etter hva de tjente i fjor.

Noen har forsørgelsesbyrde, noen er single, noen er rotehuer, de aller fleste er særdeles ordentlige.

Noen har en liten jobb på si, for å ha til husleia, andre har en god årsinntekt fra annen virksomhet enn som utøvende kunstner. Disse siste får ikke søke støtte hos fondet.

I 2019 hadde fondet ca 1900 unike søkere som oppfyller fondets kriterier om å ha det utøvende yrket som hovederverv, og som bor og har sitt virke i Norge.

Søkerne spiller jazz, folkemusikk, ny musikk, klassisk musikk, blues, rock, rap, urban, elektronika, metal, dansemusikk, pop. De bor i hele landet. Noen spiller på små steder, andre spiller i kulturhus. Noen spiller på utendørsarenaer, andre på intimscenen.
De frie sceniske gruppene opptrer på små scener rundt omkring, eller elvelangs en sommernatt, i byrommene hvor vi minst venter det, på bibliotekene og på aldershjemmene. Der vi er.
Alle frie sceniske grupper har IKKE faste oppdrag for den kulturelle skolesekken, alle musikere får ikke kjendisoppslag i media, nei, det er mange fler av dem enn du aner, og de har en betydning for oss som de fleste har tatt for gitt. Et fåtall ville du nikket gjenkjennende til hvis du så dem, de fleste ville du ikke kjent igjen om du så satt rett ovenfor dem på bussen og du hadde musikken de har laget på øret.

Felles for alle disse frilanserne er at de har mistet jobbene sine. Med øyeblikkelig virkning. De du betaler for å se eller høre, de får ingen penger. Ingen permittering, ingen oppsigelse, bom slutt på all inntekt. Dagpenger? Måneders ventetid på søknadsskjema, måneders ventetid på saksbehandling.
Fondet ble i sin tid skapt for å være til hjelp for disse. Vi måtte snu oss rundt. Vi måtte gjøre noe. Med de få midlene vi hadde til rådighet.

 

Fondets korona-støtte

Det ble forbudt å reise, så vi omdisponerte midler fra reisestøtte, stipend og kursvirksomhet til korona-støtte, i tillegg til det vi kunne avse av oppsparte midler. Det ble forbudt å samles, så vi utsatte innspillingssøknader og frigjorde tid til å saksbehandle akutt-saker. Vi lagde søknadsskjema for nyordningen, utlyste denne og fikk nesten 700 søknader i løpet av en uke. (Hvorav 608 ble godkjent.)
Creo spurte om vi kunne motta donasjoner. Vi vurderte det slik at det kunne vi. Egen konto ble opprettet, Creo gikk i bresjen og donerte 2 millioner. Vi inngikk samarbeid med Spotify, som ga 100 000 i initial-donasjon og deretter matcher ethvert bidrag som kommer inn med samme beløp. Vi fikk 100 000 fra vår bankforbindelse, Sparebank1 (som Spotify matchet med tilsvarende beløp.) Mange, veldig mange, helt vanlige mennesker, ga små og store beløp til donasjonskontoen. Enkelte artister ga inntekt fra strømmekonserter, og ville være anonyme.
Til sammen kunne vi bevilge kr. 6 281 059 i støtte til 495 søkere.

 

Fondets underskuddsgarantier

Fondets styre bestemte at garantier skulle utbetales også for avlyste forestillinger/konserter.
Eller vi skulle gi utsettelse hvis noen heller ønsket det.
Til sammen har vi utbetalt kr. 1 374 866 av underskuddsgarantier til prosjekter som ble helt eller delvis avlyst pga korona. Fondets normale prosjektstøtte er altså en garanti mot underskudd. Støtten dekker ikke fullt honorar, den utgjør kanskje 1000-2000 kroner pr. jobb. Ikke nok å leve av, kun et tilskudd til vanlige inntekter som honorar eller billettsalg.
Noen av disse garantiene er bevilget i 2020. De fleste er fra 2019 eller tidligere.
Denne våren/sommeren har fondet bevilget følgende støtte. (Hvorav prosjektstøtte Dans, Musikk, Musikkteater, Teater til prosjekter som rammes av korona-avlysninger vil bli utbetalt også ved avlysninger grunnet korona.)

Vi har dette halvåret behandlet 2 106 søknader om til sammen kr 68 699 962, hvorav 816 ble innvilget med til sammen kr 17 017 644. Hele 1 371 søknader fikk dermed avslag, og det var behov for kr 51 682 318 mer enn vi hadde til rådighet.


Et bemerkelsesverdig halvår

Det har, midt i all elendighet, også vært et bemerkelsesverdig halvår.
Fondet har sett solidaritet utøvere imellom i stort omfang. Omsorg, deling, informasjonsutveksling, hjelp. Utøvere som søker langt under maks-sum fordi pengene kan komme andre som trenger det mer til gode.
Kreativiteten har vært stor, ideene til å spre sin kunst, mange.
Mange har fått hjelp og støtte fra fagforbund, og tilstrømmingen til disse har vært stor. Vi har også sett på nært hold hvordan Creo, NODA og Skuespillerforbundet har stått på for sine medlemmer.

Våre egne søkere har utvist en tålmodighet og verdighet som mange kan ta lærdom av. Det sies at når krybben er tom, bites hestene. Det er forståelig, for det har ikke vært slik et annet ordtak sier, at når nøden er størst, er hjelpen nærmest. Og da kjemper man for sine. Men det er fint å oppleve at kunstnerorganisasjonene har evnet å stå sammen og legge uenigheter til side.
Sent, men godt, kom også bevilgninger fra Staten til utøvende kunstnere.
30 millioner skal fondet dele ut til utøvende kunstnere. Forskriften som fastsetter kriteriene for bruken av midlene er ikke klar, men fondet forventer å kunne utlyse stipendet senest innen 3. juli, og vi håper på å kunne utbetale i løpet av september.

Midlene fra Staten kommer på et tidspunkt da fondet har begynt avvikling av en svært nødvendig (og også lovpålagt) sommerferie. Vi legger til rette så godt vi kan og utsetter ferie for de av oss som kan det. Men begrenset kapasitet vil vi uansett ha i juli. Nærmere beskjed om frist og kriterier vil vi legge ut så fort vi vet mer.

 

Til da, ha det så godt som mulig.

 

Vennlig hilsen
Fond for utøvende kunstnere
Bjørg Eriksen
Daglig leder