Lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v.

Lovens tittel endret ved lov 26. mars 1965 nr. 1. Jf. lov 15. juni 2018 nr. 40 § 16 og § 21 jf. § 114.

§ 1. Ved avgifter som pålegges etter bestemmelsene i denne lov opprettes et fond til støtte for utøvende kunstnere og produksjon av opptak av utøvende kunstneres prestasjoner. Med utøvende kunstnere menes her musikere, sangere, skuespillere, dansere, dirigenter, sceneinstruktører og andre som gjennom sin kunst framfører åndsverk eller tradisjonsuttrykk.

Støtte kan gis til utøvende kunstner som bor og hovedsakelig har sitt virke i Norge. Produksjonstilskudd kan gis til innspilling foretatt i Norge fortrinnsvis med utøvende kunstnere som nevnt i første punktum og produsent som hovedsakelig har sitt virke i Norge. Støtte vil i enkelttilfeller kunne gis til innspilling foretatt i utlandet dersom det ville ha medført uforholdsmessige praktiske vanskeligheter å foreta innspillingen i Norge, og begrunnelsen for støtte for øvrig er særlig tungtveiende.

Departementet kan gi utfyllende bestemmelser om kriteriene for tildeling av støtte.

Endret ved lover 9. juni 1989 nr. 31, 4. des. 1992 nr. 128, 23. juni 2000 nr. 52 (ikr. 1. jan. 2002 iflg. res. 5 okt. 
2001 nr. 1146), 15. juni 2018 nr. 40 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15. juni 2018 nr. 879).

§ 2. Fondet ledes av et styre som oppnevnes av Kongen. Vedkommende departement fastsetter godtgjørelse for styrets medlemmer.

Departementet gir nærmere regler om styringen av fondet, om revisjon av fondets regnskaper og om anvendelsen av midlene.

Styret gir hvert år departementet melding om fondets virksomhet.

Endret ved lov 11. juli 1986 nr. 51.

§ 3. Plikt til å betale avgift til fondet har enhver som offentlig framfører eller overfører til allmennheten utøvende kunstneres prestasjoner ved hjelp av:

a. lydopptak eller film, herunder videogram;
b. radio eller fjernsynsmottaker, datamaskiner eller lignende.

Avgiftsplikten omfatter ikke offentlig framføring eller overføring til allmennheten av lydopptak som er vederlagspliktig etter åndsverkloven § 21 eller overføring til allmennheten av lydopptak eller film på en slik måte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til opptaket. Avgiftsplikten omfatter heller ikke overføring gjennom videresending av kringkastingssending, eller overføring av film gjennom kringkastingssending eller på kino. Unntatt er også framføring eller overføring som nevnt i første ledds bokstav b, når framføringen eller overføringen ikke inngår som et ledd av betydning i den bedrift eller den virksomhet det gjelder. Avgift skal heller ikke betales hvor framføringen eller overføringen skjer under slike forhold at en opphaver etter reglene i åndsverkloven tredje kapittel ikke ville ha krav på godtgjørelse.

Utøvende kunstner eller produsent av opptak kan ikke kreve særskilt godtgjørelse for framføring eller overføring som er avgiftspliktig etter denne paragrafen. Denne bestemmelsen skal likevel ikke være til hinder for at utøvende kunstner eller produsent ved avtale forbeholder seg rett til godtgjørelse for offentlig framføring eller overføring av film og videogram, og skal heller ikke være til hinder for at utøvende kunstner ved avtale med produsent forbeholder seg rett til godtgjørelse for visse offentlige framføringer eller overføringer ved hjelp av lydopptak når opptaket gjøres med slik offentlig framføring eller overføring for øye.

Produsent eller forhandler av opptak som nevnt i første ledds bokstav a kan ikke overfor kjøperen av opptaket forby framføring eller overføring som er avgiftspliktig etter denne paragrafen.

Endret ved lover 2. juli 1960 nr. 9, 9 juni 1989 nr. 31, 23 juni 2000 nr. 52 (ikr. 1 jan 2002 iflg. res. 5 okt 2001 nr. 1146 for så vidt gjelder avgiftsplikt for fremføring av lydopptak i kringkasting. For så vidt gjelder avgiftsplikt for annen offentlig fremføring enn kringkasting trådte endringen ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 10 nov 2006 nr. 1233), 17. juni 2005 nr. 97 (ikr. 1 juli 2005 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 630, se lovens III), 15. juni 2018 nr. 40 (ikr. 1 juli 2018 iflg. res. 15 juni 2018 nr. 879).

§ 4. (Opphevet ved lov 23. juni 2000 nr. 52.)

§ 5. Departementet fastsetter avgiftens størrelse innenfor rammen av maksimumssatser som Kongen vedtar.

Fondets styre beregner og skriver ut avgiftene.

Styret kan hos enhver som det antar kan være avgiftspliktig etter §§ 3 og 4, kreve alle opplysninger som det finner nødvendig for å avgjøre om avgiftsplikt foreligger eller for beregning av avgiftsbeløpet. Samme opplysningsplikt har den som mot vederlag stiller tekniske apparater til rådighet for slik framføring som er nevnt i § 3 bokstav a.

Departementet gir nærmere forskrifter om opplysningsplikt og om betaling av avgiften. Det kan sette ned eller ettergi en pålagt avgift når særlige grunner taler for det.

Avgiften er tvangsgrunnlag for utlegg hos enhver som er ansvarlig for den.

Endret ved lover 2. juni 1960 nr. 9, 26. juni 1992 nr. 86, 23. juni 2000 nr. 52 (ikr. 1. jan. 2002 iflg. res. 5. okt. 2001 nr. 1146. Endringen opphevet tidligere tredje ledd og bestemte at tidligere fjerde og femte ledd ble nye tredje og fjerde ledd. Tidligere sjette ledd, som nå som står som femte ledd, ble ikke omtalt).

§ 6. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelser gitt i henhold til den, straffes med bøter.

Den som forsettlig eller grovt uaktsomt har gjort seg skyldig i en straffbar overtredelse som nevnt, plikter å betale det dobbelte av avgiftsbeløpet, såfremt fondet ved overtredelsen er eller kunne vært unndratt avgift. Bestemmelsen i § 5 siste ledd gjelder tilsvarende.

§ 7. Denne lov berører ikke rettigheter som omhandlet i lov om opphavsrett til åndsverk.
Endret ved lover 2. juni 1960 nr. 9, 9. juni 1989 nr. 31.

§ 8. Denne lov trer i kraft 1. juli 1957.
Endret ved lover 2. juni 1960 nr. 9, 26. mars 1965 nr. 1.

§ 4. (Opphevet ved lov 23. juni 2000 nr. 52.)